Playa de Güigüi

Playa de Güigüi er Gran Canarias ultimate villmarksparadis – en legendarisk, avsidesliggende strand på øyas ville vestkyst som kun kan nås til fots eller med båt. Dette er et reisemål for de eventyrlystne, som belønner innsatsen med en av øyas mest spektakulære og uberørte naturopplevelser.

Atmosfære

Güigüi representerer det ultimate fristeder for de som søker fullstendig ro og frakobling fra sivilisasjonen. Atmosfæren er rå og uberørt, og stranden er ofte nesten tom, selv i høysesongen. Her hersker en følelse av å ha oppdaget noe hemmelig og spesielt – et stykke uberørt natur som få turister noensinne opplever. Det er en strand for eventyrere, naturelskere og de som verdsetter en dyp forbindelse med naturen over komfort og fasiliteter.

Beliggenhet og tilgang

Playa de Güigüi ligger på den ville, ubebygde vestkysten av Gran Canaria, i kommunen La Aldea de San Nicolás. Dens definerende egenskap er dens utilgjengelighet. Det er bare to måter å nå dette bortgjemte paradiset på: ved å begi seg ut på en anstrengende og utfordrende fottur, eller ved å ta en vanntaxi eller organisert båtutflukt.

Fotturen, som er den vanligste metoden, starter fra den lille, isolerte landsbyen Tasartico og innebærer en krevende tur på omtrent 5 til 6 kilometer hver vei over bratt, steinete og ujevnt terreng, og tar vanligvis 2,5 til 3 timer i hver retning. Båttjenester kan leies fra de sørlige havnene i Puerto Rico og Puerto de Mogán, eller fra den nærliggende havnen i La Aldea.

Strandens egenskaper

Güigüi er kjent for sin rå, uberørte skjønnhet. Det er en fantastisk strand med fin, svart vulkansk sand, innrammet av et dramatisk amfiteater av ruvende, bratte klipper. Stranden består faktisk av to separate bukter: Güigüi Grande (den første man kommer til via stien, ironisk nok den minste av de to på ca. 360 meter) og Güigüi Chico (en større bukt mot nord, ca. 650 meter). De to strendene er bare forbundet med en steinete sti ved lavvann, noe som gjør passasjen farlig eller umulig når tidevannet er høyt.

Stranden er berømt for å være valgfritt kleskledd og er et velkjent fristed for nudister. På grunn av sin avsidesliggende beliggenhet er den nesten alltid øde. Mengden sand kan variere sesongmessig, og forsvinner noen ganger om vinteren eller blir dekket av drivved.

Fasiliteter

Det er praktisk talt ingen fasiliteter på Güigüi. Det er en helt vill og naturlig strand. Besøkende vil ikke finne badevakter, utleie av solsenger, butikker eller offentlige toaletter. Man må være helt selvforsynt. Selv om det er rapporter om en liten, uoffisiell forfriskningsbod drevet av en lokal eremitt nær stranden, er driften inkonsekvent og bør ikke stoles på for forsyninger.

Mat og drikke

Det finnes ingen restauranter eller barer på Güigüi – du må ta med alt du trenger av mat og drikke selv. Det er absolutt nødvendig å bringe med seg rikelig med vann (minst 2-3 liter per person) for turen og oppholdet på stranden, spesielt gitt den intense varmen og den fysiske anstrengelsen ved å komme dit. Mange besøkende velger å pakke en piknik for å nyte i de dramatiske omgivelsene.

Aktiviteter

De primære aktivitetene på Güigüi er uløselig knyttet til dens ville natur: selve fotturen er en stor del av opplevelsen, etterfulgt av bading i det uberørte vannet, soling i ensomhet (ofte naken), og fullstendig frakobling fra den moderne verden. Stranden tilbyr noen av de mest spektakulære solnedgangene på øya, med uavbrutt utsikt mot Atlanterhavet og, på klare dager, toppen av vulkanen Teide på Tenerife.

Et besøk til Güigüi krever seriøs forberedelse og bør kun foretas av de som er i god fysisk form med turerfaring. Det er avgjørende å bære med seg tilstrekkelige forsyninger, spesielt vann, samt mat, solkrem og passende solide fottøy. Fotturen bør startes tidlig på dagen for å gi god tid til returreisen før solnedgang. Det er ingen mobildekning i området. Ekstrem forsiktighet må utvises med tidevannet; å forsøke å krysse mellom de to strendene under høy- eller stigende tidevann er ekstremt farlig.

Selv om camping er en vanlig praksis for noen faste gjester, er det teknisk sett forbudt da området er et beskyttet spesielt naturreservat. Prinsippet om «etterlat ingen spor» er avgjørende for å bevare dette unike økosystemet for fremtidige besøkende.